SPISFO Ung er en del av Spiseforstyrrelsesforeningen, men spesielt for ungdom! Vi gir støtte, råd og veiledning til de som har et vanskelig forhold til mat, kropp og vekt, og jobber for å forebygge spiseforstyrrelser. Vår kompetanse kommer både fra faglig og personlig erfaring. Hos oss vil du møte ansatte som forstår. Tro oss, vi har hørt det før! Gjennom våre aktiviteter og tjenester ønsker vi å fremme gode verdier om mat og kropp, skape trygge fellesskap, styrke unges selvfølelse og mental helse. Samtidig ønsker vi å løfte unges stemmer og meninger for å utvikle bedre hjelpesystemer.

Vi i SPISFO jobber ut fra en generell definisjon om at en spiseforstyrrelse er når tanker, følelser og handlinger rundt mat, kropp og vekt går utover livskvalitet og fungering i hverdagen. For å få diagnose og behandling, må man gjennom kartlegging og vurdering hos psykolog. Dette får du via henvisning fra fastlegen. Dersom du er usikker på om du har et vanskelig forhold til mat, kan du ta testen vår her!

Et viktig steg er å anerkjenne og ta tak i problemet. Snakk med noen du stoler på: det kan være veldig lurt å dele tankene og følelsene dine med en venn, familiemedlem eller en annen du stoler på. De kan gi deg støtte og oppmuntring til å ta videre skritt for å få hjelp. Få hjelp til å søke profesjonell hjelp. En psykolog, psykiater eller annen helsepersonell kan gi deg veiledning og behandling for spiseforstyrrelser. I Norge kan du kontakte fastlegen din for å få henvisning til spesialister som har erfaring med spiseforstyrrelser. Det finnes også spesialiserte klinikker og behandlingssentre. I tillegg finnes det veiledning og støttegrupper. Vi i SPISFO tilbyr personlige samtaler, samtaler gjennom chat/tlf og gruppesamtaler. Her møter du på rådgivere som sitter med masse erfaring og som forstår hva du går igjennom.

Ja, gutter kan også få spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser rammer mennesker uavhengig av kjønn, alder, legning, eller bakgrunn. Likevel er det fortsatt mange som tror at dette er noe som bare gjelder jenter – og det er ikke sant. For gutter kan en spiseforstyrrelse ofte se litt annerledes ut. Kanskje handler det ikke bare om vektnedgang, men også om et sterkt fokus på trening, muskler, eller "riktig" kropp. Det kan føles vanskelig å kjenne seg igjen i det som står på nettet, fordi mye er rettet mot jenter. Mange gutter og menn som sliter med spiseforstyrrelser, kjenner på en ekstra skam fordi det fortsatt er mye stigma rundt psykisk helse for menn. Men du er ikke alene. Det er flere gutter og menn enn man tror som sliter med spiseforstyrrelser – ofte i det skjulte. Å oppleve en spiseforstyrrelse er ikke et tegn på svakhet, men et tegn på at du har behov for hjelp, akkurat som alle andre som sliter med psykiske utfordringer. Trenger du noen å snakke med? Hos oss i Spisfo kan du snakke med rådgivere, både menn og kvinner, som forstår hva du går gjennom. Vi vet at det kan være vanskelig å åpne opp, men vi er her for å lytte, uten å dømme. Du kan kontakte oss anonymt via chat på nettsiden vår, eller ringe oss på telefon 22 94 00 10. Vi er her for deg <3

Hvilken behandling og terapiform man får er ulikt og kommer an på litt ulike ting, som hvor gammel du er, hvordan sykdommen er for deg og hva behandlingsansvarlige mener vil passe best. Men felles for all behandling, er målet om at du skal bli frisk og få det bedre med deg selv. Siden spiseforstyrrelser påvirker både kropp og hjerne negativt, er behandling ofte en kombinasjon av samtaleterapi (å jobbe med hodet og tankene) og oppfølging knyttet til kroppens fysiske helse. Dersom du er under 18 år, er det som regel familiebasert terapi man får. Det betyr at familien din involveres som en del av behandlingen, og at foreldrene dine får ansvar for oppfølging knyttet til måltider. Dersom du lurer på mer knyttet til behandling, kan du spørre våre rådgivere på chat her

Det er veldig vanlig å få avslag på første henvisning til BUP eller DPS. Behandlingsapparatet får mange henvisninger, og må vurdere om du har rett på behandling eller ikke, og om BUP/DPS er riktig hjelpeinstans. Det er viktig at henvisningen fra fastlegen er god og grundig for at BUP/DPS skal kunne vurdere riktig. Du som pasient har rett til innsikt i og påvirke hva som står i henvisningene som blir sendt. Dersom du eller de som kjenner deg og din situasjon godt, er uenig i avslaget, kan det være lurt å klage på avslaget og begrunne hvorfor du er uenig. Da vil kanskje BUP/DPS være enige i begrunnelsen, og du vil få tilbud om behandling. Eventuelt kan fastlegen din sende en ny og bedre henvisning. Det er viktig å huske at selv om du får avslag, betyr ikke det at du ikke har behov for, eller er verdig, hjelp. Du fortjener riktig hjelp slik at du kan få det bedre. Dersom du ikke får tilbud om behandling, finnes det mange lavterskeltilbud som kan hjelpe. Vi i SPISFO tilbyr støtte- råd og veiledningssamtaler til alle, det trengs ingen henvisning og er gratis. Lurer du på noe? Snakk med oss på chat her.

Det er veldig mange som forteller at de er redde for å ikke bli tatt på alvor av fastlegen, eller at fastlegen ikke skal forstå. Mange føler seg ikke syke nok, eller er redde for at fastlegen ikke ser hvordan man faktisk har det dersom den fysiske helsen er god. Det er viktig å huske at spiseforstyrrelser er psykiske sykdommer, som ofte ikke synes fra utsiden. Du må derfor tørre å fortelle om hvordan du har det på innsiden. Dette kan være skikkelig skummelt og ubehagelig. Noen synes det er fint å ta med seg noen til fastlegen, enten et familiemedlem eller en nær venn som kjenner situasjonen godt. Andre synes det er fint å skrive ned det man vil få sagt, slik at man kan øve og forberede seg. Du kan også ta med deg en tekst du har skrevet til fastlegen hvis det er vanskelig å få sagt høyt hvordan du har det

Ja, man kan heldigvis bli helt frisk! Spiseforstyrrelser er alvorlige psykiske lidelser, og de aller fleste trenger behandling og hjelp for å bli friske. Men, det er viktig å vite at det ikke er lett. Å bli kvitt en spiseforstyrrelse er vanskelig, det tar tid og mange kan kjenne på håpløshet. Spiseforstyrrelsen gjør at man har mye motstridende følelser som svinger, og mange forteller om at man «krangler» i hodet eller står i spagat mellom spiseforstyrrelsen og seg selv. Spiseforstyrrelsen vil kanskje ikke, eller tør ikke, bli frisk. Den føler seg ikke syk nok til å bli frisk. Samtidig har man det ikke bra, og vil ikke være syk heller. Det er blant annet derfor det er så vanskelig, og tar tid, å bli frisk. Men det trenger ikke å være sånn for alltid.

De aller fleste med spiseforstyrrelser føler seg ikke syke nok, og opplever at de har kontroll over situasjonen. Opplevelsen av kontroll er ofte en av hovedfunksjonene til en spiseforstyrrelse: det er godt å føle at man har kontroll i livet med rutiner og regler som man får til. Men i realiteten er tankene, handlingene og livet til den med en spiseforstyrrelse, kontrollert av spiseforstyrrelsen. Følelsen av å ikke være syk nok og å ha kontroll er til stede hos dem med spiseforstyrrelser, uansett hvor syke man er. Mange tenker at det ikke er så farlig eller ille. Men, spiseforstyrrelser er alvorlige og livstruende lidelser, som skader både den psykiske og fysiske helsen din. Noen føler også de må bli syke nok før de fortjener å bli friske. Men, jo tidligere man oppdager og behandler en spiseforstyrrelse, jo bedre er sjansene for å bli frisk uten langvarige fysiske eller psykiske skader.

Det er kjempefint at du bryr deg om vennen din. Det å bry seg er det viktigste vi kan gjøre for hverandre! Hvis du tror at noen du står nær har en spiseforstyrrelse, er det viktig å vite at du ikke kan gjøre dem frisk eller fikse problemet. Det viktigste du kan gjøre, er å fortsette å være en god venn, støtte, le sammen, finne på ting, lytte og snakke sammen. Du kan også oppfordre vennen din til å snakke med noen, enten helsesykepleier på skolen, foreldre eller fastlegen sin. Du kan også tilby å bli med, dersom vennen din synes det er vanskelig.

Ja, de aller fleste med spiseforstyrrelser er ikke undervektige. De fleste er faktisk helt normalvektige! Kun et mindretall av de med spiseforstyrrelser er undervektige. Spiseforstyrrelser er ofte usynlige på samme måte som andre psykiske sykdommer som depresjon og angst. Det betyr at man som oftest ikke kan se på noen at de er syke. Vekt har ingenting å si for hvor syk eller plaget du er. Mange føler seg ikke syke nok, eller at det ikke er så alvorlig eller ille fordi de ikke er undervektige. Men du kan ikke se på noen, eller deg selv i speilet, hvor spiseforstyrret du er. Er du usikker på om du har et vanskelig forhold til mat og kropp? Ta testen vår her

Å spise selv om man er mett kan ha mange årsaker. Mange med spiseforstyrrelser forteller at de opplever å miste kontroll rundt mat, at man føler seg umettelig selv om man er fysisk mett, og spise mye mat på kort tid. Ofte skjer dette når man er alene. Dette kan være symptomer på en overspisingslidelse eller bulimi. Mat blir på ulike måter brukt for å mestre livet, skyve unna vonde følelser eller trøste seg selv. Dersom du er i en tilfriskningsprosess og vektoppgang i behandling for anoreksi/underernæring, er det vanlig å oppleve noe som heter ekstrem sult. Se neste spørsmål og svar. Om du har hatt en spiseforstyrrelse så kan du kanskje kjenne igjen tankene som handler om kontroll, mat og kroppsbilde- de sitter også kanskje enda igjen. Du kan spise mer enn du egentlig orker som en måte å håndtere vanskelige følelser som tristhet, stress og angst.

Ekstrem sult er en fase med intens sultfølelse og appetitt som noen kan oppleve når man begynner å spise vanlig igjen etter å ha spist for lite over tid. Det er vanlig å oppleve i tilfrisking fra anoreksi, men ikke alle får ekstrem sult. Det kan være skremmende, overveldende og ubehagelig å oppleve. Mange blir redde for at de utvikler en overspisingslidelse eller skal bli overvektige. Men, ekstrem sult går over hvis man spiser nok, og det er helt ufarlig og normalt. Hvor lenge det varer, varierer. Noen føler seg sultne hele dagen, mens andre føler seg veldig sultne mens de spiser, noe som kan føre til en opplevelse av å spise for mye. Kroppen trenger næring og energi for å holde hele maskineriet i gang. Dersom man er underernært, kan man ha tømt energi- og næringslagrene i kroppen. I tilfriskningen trenger derfor kroppen ekstra energi for å reparere og hente seg inn igjen for å fungere som den skal. Kroppen er smart, og vil beskytte oss. Kroppen tror kanskje du lever i et samfunn med lite mat, og signaliserer at vi må spise nå, i tilfelle det blir lite mat tilgjengelig senere. Dette kan gjøre at man trenger mer mat enn det som føles trygt, eller mer mat enn andre. Det er helt ok og normalt. Når man gir kroppen nok mat over tid, kroppen får hentet seg inn og er trygg på at det ikke vil være mangel på mat, vil ekstrem sult gå over. Å spise nok mat og få kroppen til en friskere vekt er en bra ting. Kroppen vil at du skal være frisk, og sender derfor sterke sultsignaler for å fortelle at du bør fortsette å spise nok mat. Noen føler også at de har ekstrem sult, når de egentlig bare spiser en helt vanlig mengde mat og er “vanlig” sulten. Å ha spiseforstyrrelse kan gjøre det vanskelig å stole på sultsignalene sine, fordi det å være sulten kan føles feil eller uønsket. Selv “vanlige” sultsignaler kan oppleves som ekstreme når man ikke er vant til å føle sult, eller synes sult er en ubehagelig følelse. Når man begynner å spise nok, begynner sulthormonene og signalene å fungere igjen, noe som kan gjøre at de oppleves som sterke. Dette er en bra ting. Det betyr at kroppen din justerer seg og begynner å funke som normalt. Ekstrem sult kan også ha en psykisk komponent. Når man har nektet seg selv mat, spesifikke matvarer man egentlig synes er godt over tid, er det kjempegodt for hjernen og kroppen å endelig få lov til å spise som den vil. Usikker på om du opplever ekstrem sult, eller overspiser? Snakk med oss!